Rallarvegen til glede og fornøyelse

En aktivitet som skulle gjennomføres i ferien var rallarvegen. Klassikeren blant turer på sykkel over alle. Og ikke minst var vi superheldige med været, sol og sol:) Turen ble gjennomført fra 20-22 Juli 2013

Forberedelser må til...

Endelig fremme på Haugastøl etter en lang kjøretur fra Ringsaker, så er det bare å pakke ut, og sette kursen mot Finse.

Sjeldent ideelt med stor sekk på sykkel.
Men 26 km til Finse går, vi snakker ikke om Birken 2013.
Pakke lett er stikkordet, men selv om vi prøvde var begge sine sekker fulle, skal legges til at vi hadde fylt opp med mat, da utvalget på Finse ikke kan sammenlignes med butikken hjemme...

Langs med Rallarvegen finnes spor etter den gamle traseen, her mellom Haugastøl, og Finse er alt fjernet, mens man har beholdt skinnegangen mellom Finse, og ca 10 km mot Hallingskeid. For Mange av de som bor på vokterboligene her, så blir dressin brukt som fremkomstmiddel.

 

Med sol, og blå himmel, og en temperatur på 20 grader, så er det bare flott å være på tur, og nyte naturen rundt oss.

Betong? nei, her er alt håndbygget i stein, er å finne ca 8 Km fra Haugastøl, retning Finse.

 Når været er som det vi hadde, så misunner jeg litt de som har hytter her oppe
 Utrolig flott terreng, men samtidig værhard når nordavinden kommer.

Finse sett fra skibakken.
Lar meg fascinere og begeistre over stedet, som har en spennede histore å vise til, gjennom årene med Rallarer, rydding av jernbanen om vinteren for hand, og nå som et "eksotisk" sted med vinter i nesten 8 måneder.

Telenor har hytte på Finse, og den leide vi:)
Har alt vi trenger, til og med kald Juleøl i kjøla!
Og apropos øl, den smaker mer enn godt etter en liten sykkeltur i høyden. 

Lenge siden siste tog

Snø var ikke noe problem, kun en snøskavl som måtte krysses.
Snøen ligger igjen i nærheten av høyeste punkt, og er ikke noe problem å forsere, tidligere i sesongen er det ofte mer snø.

En av de mange vokterboligene, Grjotrust nærmere bestemt

Straks på toppen, og ser utover den nedlagte traseen, som stadig synes fra Finse og et godt stykke mot Hallingskeid.

Høghellervatnet , måtte bare ta bilde, postkort...

Etter Hallingskeid kom tåken snikende, og forsvant ikke før vi begynte å nærme oss Flåm
På Hallingskeid er det også en turisthytte, hvor vi benyttet muligheten til en lunsjrast, utrolig kjekt å varme opp litt varm mat fra lageret, og nyte lapskaus, og kjeks i solsteken på trappa.
Det er også flere andre muligheter for en rast underveis, selv om det består av det man kaller enkel bevertning (les vaffel og kaffe)

    Marius gjør seg klar for å sykle ned alle 21 Myrdalsvingene og ned
    Flåmsdalen. Her er det relativt bratt, og mange velger å gå, ikke bare fordi
    det er bratt, men fordi underlaget tidvis består av relativ grovt underlag, som
    ikke er lett å sykle på.

    Noen av de 21 svingene ned fra Myrdal (eller helt korrekt Vatnahalsen)
   

    Nysgjerrige turister bivåner sykkelistene på vei ned.
    Man er ikke alene, selve rallarvegen på en solfylt dag er sjeldent overfylt med     syklister, men i Flåm føler man seg ikke alene, godt blandet med Kinesere,
    Japanere, russere, og en god mix av andre nasjonaliteter.    

    Flåm, en solrik dag i Juli

 

 Postkortmotiv fra Flåmsdalen
 Vi tok jo toget opp til Myrdal, og det er mye å ta bilde av fra togvinduet.

 Uheldigvis hadde ikke NSB ledig plass til oss på toget fra Myrdal til
 Finse, hva gjør man da, jo man sykler fra Myrdal til Finse. Bedre enn fryktet,
 da vi visste at det ville bli mye  oppover, men i passe tempo gikk det over all
 forventning, et tips er å bestille billetter noen dager i forveien, ihverfall i høy-
 sesongen.

Kjosfossen, hvor en haug med utenlandske turister kipset bilder, og ropte wow om hverandre, mangler bare Huldra som dukket opp noen sekunder etter bildet ble tatt.
I det hele tatt moro å være på ferie i eget land, og se hvordan turistene opplever alle praktfulle stedene i Norge. Og de er det faktisk ganske mange av, når jeg tenker etter.

På hjemveien fra Myrdal, så måtte vi fotografere litt, her er vi på toppen av Klevagjelet, hvor jernbanen igjen møter rallarvegen.

Deretter var det bare å gi gass tilbake til Finse, pannekaker og epledessert

var lovet. Totalt brukte vi ca 3,5 tilbake fra Myrdal.

Mandagen gikk med på å pakke, rydde, og sykle de 26 km tilbake til Haugastøl, fortsatt i strålende sol, og nå i nedoverbakke.