Dag 30. Farsund - Lindesnes fyr.

Da var dagen har. Endelig!!

Vi startet rolig med å sykle ut fra campingen og mot Lyngdal, her er det noen tuneller, men det går helt fint å sykle gjennom eller du kan kjøre veiene utenom.
I Lyngdal ble det en kaffe og is før vi syklet videre ut mot Lindesnes.
Fra Lyngdal er det veldig mye motbakker og det føles som det aldri skal ta slutt. Vi viste at målet snart var her og, selv om det var tungt på slutten, var vissheten om en snarlig slutt innen rekkevidde

Noen km fra Lindesnes tutet noen biler og det var familien som kom.

Vi syklet inn til flagg og vimpel som det sto navn og hva vi hadde gjennomført.
Det ble også premie til begge og endelig ble det kake og noe godt i glasset! Mange klemmer ble det også.

Nå som vi har gjennomført 3300km på 30 dager er kroppen fornøyd og, vi er veldig glade for at vi kunne oppleve noe så gøy som dette. Vi gikk ned ca 5kg begge to og nå skal det spises.
Vi kan også skryte av bare 3 regnbyger gjennom hele landet og medvind nesten hele veien.

Vi avsluttet med å skrive oss inn i boken på Lindesnes fyr over folk som har gjennomført samme tur som oss.

Vi skal skrive en oppsumering om noen dager, men nå sier vi takk for oss!

Klem klem!

Dag 29. Hauge - Farsund

En vanndråpe, to vanndråper og enda en vanndråpe detter  i pannen min og jeg våknet brått opp av den gode søvnen.
Dette kunne vært starten på en krim som også blir en bestselger, men det var bare vår start på dagen.

Alt var rått og inne i teltet rant det vann på innsiden, ikke pga. Regn, men bare at det i natt har vært veldig rått. Det ble en rask frokost før alt det våte ble pakket ned og vi forlot campingen.

Hadde ikke syklet lenge før første lange stigning kom og kroppen våknet opp. Nydelig vei å sykle på, det er mye stigning, men masse fint å se. Det berømte huset som er bygget under en fjell hylle, Helleren, heter plassen, og er et skue, og som mange kanskje vet ligger dette i Jøssingfjorden, som har en rik historie.

Så er det nok en stigning som går helt opp til 247moh om jeg husker rett. Etter noen mil dukket endelig Flekkefjord opp, og her ble det en god lunch. Vi syklet litt rundt i byen og det viste seg å være en liten flott by med mange gamle hus som gjør sitt på sjarmen.

Så starter helvete. Det er jo ikke lov å sykle E39 så må følge oppmerket løype, det er en grussti deler av omveien og noen 100m på E39 før det til slutt går inn på veien til Kvinesdal.
På Grusstiene måtte vi trille syklene for har var det bratt og veldig løs grus. Om du har prøvd å trille en sykkel med bagasje opp her, vet du at forhjulet glir ut mot siden for den er mye lettere forran enn bak. Og så vet du også at begge hender brukes til å dytte samtidig som en flokk fluer prøve finne husrom inn i ører, nese, munn og øyer. Det blir det problemer av!
Så her må det bygges gang og sykkelsti, Statens vegvesen burde allerede den gang gjort jobben sin, og gitt syklistene et bedre tilbud.
Vår anbefalig, ta bussen! Du ser uansett bare skog.

Fra Feda og inn til Kvinesdal, er det flatt og fin. Når vi kom til Kvinesdal ble det en liten burger på oss begge, før vi igjen startet klatre opp mot fjellet igjen.
Vi passerte Åpta og her fikk vi vårt første store problem med sykkelen til Marius. Nedre feste til bagasjebærerer hadde gjennom mange kilometer blitt stresset, før innfestingen på sykkelen delvis gav etter på den ene siden, mens på den andre har skruen brukket 2 mm inne i ramma.
Med sportstape, og forsiktig kjøring kom vi oss til Farsund, og campingen på Lomsestranda.
Tatt i betraktnig av prisen på cyclocrossen til Marius kontra John sin Hybrid burde man forventet noe mer holdbarhet.
På en annen side er ofte pris en vektting, og lavere vekt gir logisk nok tynnere materialvalg.
Har ikke sett at Dbs hatt noen spesiell vektbegrensniing, og fulgte derfor Produsenten av bagasjebæreren på 25 kg sitt råd.
Heldigvis så skjedde dette på nest siste dag, så vi har hatt flaks uansett. Satser på å fullføre til Lindesnes med spjelket bagasjebærer, og normal bagasje.
Merida speeder av fjorårets modell har vært helt uten problemer, bortsett fra normal girjustering, og må kunne anbefales, her er også innfestingen gjort på en annen måte, som virker mer solid.
Jeg valgte også speil på min sykkel og det er ikke noe pent, men praktisk. I dag når vi kjører på ganske trafikerte veier, bare ser jeg i speilet når det kommer lastebiler og vi kan slippe dem trygt forbi.

Etter at teipen var festet på så syklet vi siste del frem til Farsund. Her må enda et fjell passeres for oss syklister, mens bilene kan kjøre rett gjennom. Urettferdig.

Vi valgte å ikke sykle ut om lista siden det er litt problemer med sykkelen til Marius.

Nå har vi slått opp teltet til siste natta og ser frem til å sykle siste etappe i morgen bare 50 km igjen:-)

Dag 28 Sola-Hauge

Jordbær, Karbonader og  brødskiver, godmat for 2 syklister på tur. Campingen heter så mye som Bakkaåno, og ligger plassert ca 3,5 km på utsiden av Hauge.
Hyggelig familedrevet camping på en gård:-)

Dagen startet rolig ut i fra Ølberg camping, med retning mot Egersund. Idag var vi så heldige at vi skulle få følge av kjentmann, og guide.
Kalle Simm, og samboeren Maria skal snart sykle nesten samme ruten som vi har kjørt. Så her ble det utveksling av ruter, utstyrstips, hva man skal se, og hva man ikke trenger å se. Utrolig hyggelig å ha litt selskap utover det å utveksle noen ord med mennesker man møter i farten.

Hele Jæren igjennom er stort sett flatt, føler at vi nesten er i Danmark, masse flotte strender dukker opp som perler på en snor, og når vi ikke ser stranden ser vi, og lukter vi Jærens, og kanskje norges spiskammers, gårder, med dyr, og digre åkrer med alt hva man kan begjære, finnes innen korte avstander. Helt tydelig hva som sysselsetter folk i dette området.
Men så plutselig begynner landskapet å endre seg, ca rundt Hellevik, her begynner vi å ane konturene av litt fjell, og bakkene kommer oftere. Helt klart at turen ikke skal ha en lett siste bit, for herfra og inn vet vi at det blir mer bakker.

Før Egersund finner vi veien om gamle Jærbanen, hvor gamle skinner er byttet ut med grus, og sykkelmuligheter. Litt opp og ned blir det, men en helt grei avstikker fra trafikkerte veier. Jærbanen fører oss rett på Egersund, hvor regn og skyer truet med en pause i syklingen.
Og ganske rett, plutselig sto vi under tak på Shell stasjonen rett uten for sentrum, og funderte på hva vi gjør, mens regnet pøste ned.
Løsningen var klar; kaffe og litt mat i påvente av bedre tider, uten det våte fra oven.
Etter bygene hadde gitt seg, og bonden sa seg fornøyd med regnet på åkeren, gikk ferden videre.
Riksvei 44 fører oss mot Hauge i Dalene, hvor dagens etappe var ment å avsluttes, og her er bare en ting å si:grisekjørere, enten så holder de 30 cm klaring, eller så kjører de som bilen er stjålet, en liten pekefinger er helt lov å dele ut!

Ca 12 km før Hauge går det en liten avstikker fra hovedveien, skiltet som rute 1 sykkelvei, dvs Nordsjøruta, og den er å anbefale, smale veier, litt grus, mest asfalt og på slutten dukker det opp noen små perler, hvor vi lar oss føre tilbake til lofotens små perler av noen fiskevær.
Det kan også nevnes at ferister er det nok av på denne strekningen.

Etter en så fin dag som vi nå har hatt virker de to neste dager som en lek! Det hadde vært veldig fint med en "guide" i morgen også:-)

I morgen går turen gjennom Flekkefjord og innom Liknes før vi anntagelig stopper på Lista.

God kveld!