Dag 29. Hauge - Farsund

En vanndråpe, to vanndråper og enda en vanndråpe detter  i pannen min og jeg våknet brått opp av den gode søvnen.
Dette kunne vært starten på en krim som også blir en bestselger, men det var bare vår start på dagen.

Alt var rått og inne i teltet rant det vann på innsiden, ikke pga. Regn, men bare at det i natt har vært veldig rått. Det ble en rask frokost før alt det våte ble pakket ned og vi forlot campingen.

Hadde ikke syklet lenge før første lange stigning kom og kroppen våknet opp. Nydelig vei å sykle på, det er mye stigning, men masse fint å se. Det berømte huset som er bygget under en fjell hylle, Helleren, heter plassen, og er et skue, og som mange kanskje vet ligger dette i Jøssingfjorden, som har en rik historie.

Så er det nok en stigning som går helt opp til 247moh om jeg husker rett. Etter noen mil dukket endelig Flekkefjord opp, og her ble det en god lunch. Vi syklet litt rundt i byen og det viste seg å være en liten flott by med mange gamle hus som gjør sitt på sjarmen.

Så starter helvete. Det er jo ikke lov å sykle E39 så må følge oppmerket løype, det er en grussti deler av omveien og noen 100m på E39 før det til slutt går inn på veien til Kvinesdal.
På Grusstiene måtte vi trille syklene for har var det bratt og veldig løs grus. Om du har prøvd å trille en sykkel med bagasje opp her, vet du at forhjulet glir ut mot siden for den er mye lettere forran enn bak. Og så vet du også at begge hender brukes til å dytte samtidig som en flokk fluer prøve finne husrom inn i ører, nese, munn og øyer. Det blir det problemer av!
Så her må det bygges gang og sykkelsti, Statens vegvesen burde allerede den gang gjort jobben sin, og gitt syklistene et bedre tilbud.
Vår anbefalig, ta bussen! Du ser uansett bare skog.

Fra Feda og inn til Kvinesdal, er det flatt og fin. Når vi kom til Kvinesdal ble det en liten burger på oss begge, før vi igjen startet klatre opp mot fjellet igjen.
Vi passerte Åpta og her fikk vi vårt første store problem med sykkelen til Marius. Nedre feste til bagasjebærerer hadde gjennom mange kilometer blitt stresset, før innfestingen på sykkelen delvis gav etter på den ene siden, mens på den andre har skruen brukket 2 mm inne i ramma.
Med sportstape, og forsiktig kjøring kom vi oss til Farsund, og campingen på Lomsestranda.
Tatt i betraktnig av prisen på cyclocrossen til Marius kontra John sin Hybrid burde man forventet noe mer holdbarhet.
På en annen side er ofte pris en vektting, og lavere vekt gir logisk nok tynnere materialvalg.
Har ikke sett at Dbs hatt noen spesiell vektbegrensniing, og fulgte derfor Produsenten av bagasjebæreren på 25 kg sitt råd.
Heldigvis så skjedde dette på nest siste dag, så vi har hatt flaks uansett. Satser på å fullføre til Lindesnes med spjelket bagasjebærer, og normal bagasje.
Merida speeder av fjorårets modell har vært helt uten problemer, bortsett fra normal girjustering, og må kunne anbefales, her er også innfestingen gjort på en annen måte, som virker mer solid.
Jeg valgte også speil på min sykkel og det er ikke noe pent, men praktisk. I dag når vi kjører på ganske trafikerte veier, bare ser jeg i speilet når det kommer lastebiler og vi kan slippe dem trygt forbi.

Etter at teipen var festet på så syklet vi siste del frem til Farsund. Her må enda et fjell passeres for oss syklister, mens bilene kan kjøre rett gjennom. Urettferdig.

Vi valgte å ikke sykle ut om lista siden det er litt problemer med sykkelen til Marius.

Nå har vi slått opp teltet til siste natta og ser frem til å sykle siste etappe i morgen bare 50 km igjen:-)